Foruten det faste linerleparet, grønnspetten, ørreten, minken, beveren og rådyra trenger en hver gård litt husdyr. Her er en liten introduksjonen av våre sju. 

Vilje

Gårdshunden

Enes

Brekkhorn

Flokkens overhode

Eneste av geitene som hadde navn når vi fikk dem, og ikke hvilket som helst navn! Her snakker vi selveste Cecilia Brækhus, men till hverdags bruker vi navnet «Brekkhorn». Navnet fikk hun da hun var liten og brakk hornet sitt. Det ser litt rart ut, men er til ingen plage for henne. Matvrak som kunne spist brødskalker og kraftfor herfra til månen. Er som oftest å finne på stokken stirrende i retning hovedhuset på gården i lengsel etter mer mat, gjerne med hodet litt på snei. Tar seg gjerne en siesta eller fem i mens de andre tusler rundt på beite. En ganske så bedagelig og avslappa dronning der med andre ord. 

Freja-Breia

Flokkens mildhet

Den mest forsiktige av dem alle, og den vakreste. Flottere øyne kan du lete lenge etter. Navnet er et resultat av en misforståelse. Gårdens minibonde fikk oppgaven om å bestemme navn. Først trodde vi han sa Freja, noe som (dessverre) visste seg å være en stor feil – han mente Breia! Siden har hun hatt begge. Litt misvisende egentlig da hun hverken er brei og noe særlig storspiser. Super bonusmamma og lekekamerat til Marie og Hermine. 

Siri Sara

Flokkens stemme

Ja, hvor skal vi starte? Vi hadde en geit igjen som manglet navn, hva skulle hun hete? Etter en tur til Prestegårdsstranda i Sylling gikk det opp for oss når vi så opp på Hørtekollen. Selvfølgelig måtte det blir Siri Sara: kongsdatteren som ble styrtet i døden fra toppen av Hørtekollen av sin far i en båt fordi hun forelsket seg i en gutt av ringere byrd fra nede i bygda. Av geitene er hun den som har overrasket oss mest. En uke før vi overtok dem ble hun plassert i flokken, var sky som gaupa og laaangt nede på rangstigen. Vi kunne ikke nærme oss henne, og hun holdt god covid-19 avstand til de andre. Siste maidag ble hun mor til Trul, og etter det har hun blitt tryggere og tryggere for hver dag. Like overrasket blir vi når hun plutselig klatrer på oss på jakt etter en brødskalk, og det er alltid like koselig å høre henne breke når vi kommer gående. 

Truls

flokkens minstemann

Truls er definisjonen på fart og rampestreker. Flokkens minstemannn og eneste bukk/kastrat i flokken. Ja, her på gården får gutta også leve! Om noen måneder må vi nok bytte minstemann ut med yngstemann, for han her vokser i lynfart. Etter en kort badetur til fossen siste vårdag 2020, lå han plutselig der i steinrøysa når vi kom hjem. Vårt første kje på gården. Siri Sara har vært verden flinkeste mamma, selv de gangene vi måtte organisere leteaksjon etter han da hun selv ikke husket hvor hun hadde gjemt han sist. Truls elsker å klatre på rygger og hoppe over alle nabobarna på stokken. Han sier heller ikke nei takk til et lite løpemaraton (les:full spurt) rundt og rundt på beite. Stangekonkurranse mot ei knyttneve er også veldig morsomt. Har et revnet øre etter et lite merkeuhell, men elsker han for det om! Dessverre begynner han å bli for tung til å bæres rundt som den babyen han er. 

Marie

Flokkens zebra

Søster til Hermine. Født i januar 2020. Rett før vi overtok dem døde dessverre moren. Marie er oppkalt etter en veldig snill farmor. Tøff som toget, og alltid like nysgjerrig på hva som foregår. Var inntil vi fikk Truls den eneste svarte i flokken med sine flotte sebrastriper i ansiktet. 

Hermine

Flokkens ?

Søster til Marie. Født i januar 2020. Rett før vi overtok dem døde dessverre moren. Hun er av den litt mer forsiktige typen, men for hver dag som går skinner mer av personligheten hennes i gjennom.